Jeg er støl i alle de musklene jeg ikke trodde jeg hadde, og det gjør vondt i underarmen å skrive dette. La oss kalle det selvpining. --
Ellers er livet strålende. Igår hadde vi seks timer med fantastisk gruppearbeid, og idag har jeg sett presentasjoner av ulike bistandsorganisasjoner. Ble litt kvalm av at Unicef mannen hadde studert på BI, og jobbet for Høyre, men alle kan jo ikke være like bra som meg. Grunnet idrettsskaden blir jeg neppe ferdig med bursdagslua til Karo (HURRRAAAA), men skal hive i meg kake uansett. Magemusklene verker, og de trenger helt klart påfyll med sukker. Hører ellers rykter om at vannet i Oslo er forurenset, men jeg heller nedpå uansett. Har savnet den konstante kvalmen etter Shimlas vannforurensning, og håper den slår til igjen. Med dårlig matlyst kan man dessuten kutte ned på matbudsjettet.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar