Årets Fotoshoot

Tradisjonen tro tok vi bilder til neste års julekort på julaften. Disse julekortene blir aldri laget, men er svært fornøyd med resultatet. God Jul fra Raissa! Eller Hyvä Joulua, som finnjævlene sier.

STERKE MENINGER

En sterk mening fra lokalavisa. Mumsa er FRP-fan, men synes det er trassig at distriktskolene legges ned. Vet ikke om hun er representativ for befolkningen her i paradiset, men nærmere 50 % stemte FRP ved forrige valg - trolig uten å lese partiprogrammet.

Årets juleinvestering??

Ønsker alle en god jul, og i fall dere har glemt gave til meg er dette et hett tips. Er nå inne i min første uke som arbeidsledig, og merker det er grenser for hvor lenge jeg kan ligge på sofaen og lese norsk krim og gamle Framtid i Nord. Hadde ikke plass til våpen i bagasjen fra India, og trenger noe for å redde albinoer. Geir Arild Høiland lover full diskresjon, så ingen grunn til bekymring.

Jeg møtte Mummitrollet

Vel hjemme, og jeg hiver i ved i peisen for å oppnå en temperatur mest lik den de har i finske badstuer. Var nær på å bli i jul i Finland, og lurer på om jeg la igjen både sjel og hjerne der.

Flyturen hjem skulle i utgangspunktet være ganske uproblematisk, men jeg hadde ikke tatt høyde for snøstorm i Øst-Europas hovedstad Finland. Flyet fra Delhi ble flere timer forsinket, og mine 3 timer med mellomlanding ble redusert til ti minutter. Med min manglende kondis løp jeg som helvete på Helsinki flyplass for å nå flyet til mitt elskede Norge - dessverre med dårlig resultat. Jeg fikk da en pirog og ble da flyttet til neste fly - som i fin stil var forsinket med to timer. Det ble flere!

Det viste seg nemlig at håndballens venner (fra her av kun nevnt som bjellejævlene) også skulle med samme flyet, og vi måtte vente. Først kom det rundt ti, noen skikkelig høylytte jævler, og den verste av dem alle satte seg ved siden av meg. Han breiet seg utover og skravlet høylytt på stygg østlandsdialekt, mens han overtalte den stakkars flyvertinnen til å vente på de femti siste bjellejævlene. Alle kledt i grelle grilldresser, med total selvinnsikt og liten forståelse for at det er innestemme som gjelder. Vi venta i fuckings fire timer på det trange flyet (blir enda trangere med en storvokst breial bjerllejævel på siden), og jeg hadde et konstant kjør med østlandsk bjellejævel-stemme. Jeg hadde reist i nærmere 20 timer allerede, og var litt for sliten til å be ham holde kjeft - det skjedde først når neste pulje kom på, og de begynte å krangle. Bjelleidyllen er nemlig ikke slik som den framstår på TV, og etter å ha hørt på kjeftingen deres 10 sekunder ba jeg dem holde kjeft, sette seg ned å vente til de kom utenfor. Jeg fikk tommelen opp hos en stillferdig bjellejævel.

Jeg skulle lande halv fem. Halv tolv landa flyet i Oslo, og fantastiske Nina & Bjørn kjørte meg til Ski for en powernap. Morgenen etter var bjellejævlene også tilbake på flyplassen, og jeg fant en av dem sittende i et hjørne og snakke dritt om en annen. Moralen? Bjellejævlene er fæle, det er synd på håndballjentene som har dem hengende rundt, og med slike slitsomme supportere er det faen ikke rart de taper. Send dem til Finland, ALT FOR NORGE!

BE MY GUEST!! (første gjesteinnlegg)

Jeg føler meg beæret over å få være Torunns faste gjesteblogger. Det er ikke hver dag man får sjansen til å skrive for en av Norges mest leste blogger. Min rolle i redaksjonen vil bli en slags kulturjournalist. Hver uke vil jeg ta opp høyt akutelle tema som er blitt bestemt av sjefsredaktør T-DIVA.Denne ukens tema har nok vært en gjenganger hos mange som er glad i å ta seg en fest: Hvor skal man gå ut`?? Alkispuber vs. Trendy utesteder.

Som en relativt ung (kommer ann på øyet som ser) og festglad nordlending bosatt i Tigerstaden eller O-town om du vil, er alternativene mange når det kommer til valg av utested. De fleste av mine venner liker å traktere steder på Grünerløkka som er å anse som et trendy område av byen. I og for seg er ikke det et dårlig valg, men når resten av Oslos befolkning også skal dit har det helt klart sine minus. For min del ser jeg ikke sjarmen i å stå i kø inne i lokalet uansett om du skal ha deg en øl eller om du vil gå på do. Hvis du i tillegg må stå i kø med gutter ala Petter P. (ilgaard) og jenter med fluffy, bleika hår og tjukt med brunkrem i trynet er det ikke så sjarmerende. Jeg har en tendens til å finne det rare sjarmerende. Når jeg har kommet i kontakt med folk litt utenfor normalen har jeg hatt mine beste ”utekvelder”. Best blir det når man klarer å vri av seg noen skrøner. I en taxikø i Bergen klarte jeg å få alle til å tro at jeg var en kjent skuespiller som jobbet på Den Nationale Scene, på en bar i Zambia klarte jeg å lure de lokale heltene at jeg faktisk også var en lokal helt, jeg var rett og slett oppvokst i Zambia og hadde aldri vært i Europa. Den beste historien er fra når jeg og min kusine var på hjemlige trakter, en forblåst by i Nord Norge, og gikk på en av de pubene som ”unge” folk vanligvis ikke trakterer så ofte. Vi kom i snakk med klientellet og presenterte oss som gjenomreisende turister fra Slovenia. Vi var på reise i Europa å besøkte gamle studiekamerater. Vi fikk virkelig smake på den nordnorske gjestfriheten og det kom noen gratis drinker fra baren. Akevitt var en av dem...som vi som ekte slovenere ikke visste hva var,så det ble shottet i god stil. Det endte med at hele baren ble venner og alle ville snakke med turistene fra Slovenia og det resulterte i at alle gjestene stilte opp til et ”lagbilde” i baren. En veldig artig kveld ute,men som ikke var så artig når Natasha fra Slovenia, som skulle vært kommet seg langt utenfor Norges grenser, møtte på en av gjestene noen dager senere. Natasha ble veldig opptat av å studere brosteinene.

En god gammel lygarkveld er alltid en suksess,men problemet er at det går sjelden ann å gjenskape suksessen. Hvor mange ganger har ikke jeg mimret over artige kvelder på byen i håp om å gjenskape dem. For å si det sånn,det går ikke! Målet må være å lage nye eventyr og eventyrene de tror jeg blir laget best på de brune, alkoholiserte pubene;)

Jul i Stua

Noe av det fineste jeg vet om er aa spille brettspill, men det er ikke saa vanlig i India. Dette vil jeg gjore noe med, og idag kjopte jeg TP til det beste kollektivet jeg vet om. (Disse har tidligere blitt introdusert til baade Kautokeino opproret og Veiviseren, kulturell bistand.) Indisk TP, med sposmaal som "Which passenger train covers a total distance of 3726 kms, the longest train in India?". Noe sier meg at jeg kommer til aa bli knust, selv om jeg anser det som en fordel at Brima er fra Kenya. Svaret er forovrig Himsagar Express. Ingen visste det, og jeg ser at "the leading Indian Quiz Master" har gjort en god jobb. Det viktigste er heldigvis aa delta. Kan foresten opplyse om at kakestykkene har sterkere knallfarge enn de norske, og at sporrekortene er i en fin trebeholder.

--

Jeg har dessuten laget sjokolademousse, som vi skal kose oss med seinere. Jeg har og blitt kvitt alt pakket (haaper resten ikke krysser 20 kilo) og flyttet ut fra det gale kvinnemennesket jeg har bodd med. Hun har en tendens til aa rope dognet rundt, og skjelle ut maiden. Maiden ble lei seg naar jeg dro, jeg var smaatrist, men mest lettet. De siste dagene skal jeg kose meg (har allerede spist hellig ku og verdens beste kyllinggryte, men vil fremdeles ha biff og taco).

Masala Dosa For My Soul

Siste dag på jobb, og man kan konkludere med at et halvt år går jævli fort - selv når man er småsjuk i til sammen tre måneder av tia. Hadde julefest igår (dessverre uten nisse), og idag fikk jeg favorittmaten hos favorittdama. Hjemmebesøk med to kule kollegaer er ikke å forakte, synd det aldri skjer før man er på vei ut av landet. Nå forbereder jeg meg på Raissa, der FRP stemmer for eiendomsskatt og SP vil legge ned distriktskolene. Har enda til gode å se SV-representantene med Israel-belte, men man vet aldri.

Quite Emotional Now

Jeg sitter på jobben og er småkvalm, og er såpass vant til det at det nesten er sånn det skal være. Jeg evner ikke til å konsentrere meg, og har heldigvis sendt fra meg alle dokumenter jeg har hatt hengende. Jeg smårydder på pulten og er i et uforklarlig emomodus. Jeg har hatt en fantastisk bra praksisjobb, og møtt masse fine mennesker. Samtidig har jeg vært litt for mye syk, og er jævlig klar for Norge. Det er et eller annet med hva man gjør seg klar for. Var superklar for en jul i India, men når det slo feil ble jeg sinnsykt glad for at jeg skal dra hjem. Er stygt redd for at jeg glorifiserer Reisa, men da får jeg heller bli litt skuffa et par dager… Blir i alle fall brettspill, pinnekjøtt og fantastiske mennesker.

I går dukket Siri og Karoline opp igjen, og vi dro på stor avskjedsmiddag med masse nordmenn og to fransker. God mat og trivelig selskap. India-oppholdet har introdusert meg til fine norske mennesker, som jeg kan henge med i Oslo. Hvor bra er ikke det? Har for øvrig møtt fine indere og, og lørdag flytter jeg inn i kollektivet til fantastiske Nima, der jeg skal bo mine to siste dager. Jeg gleder meg. Vi skal spise tørka kukjøtt og hun skal lære meg å lage momo. Dessuten skal vi skravle og le og diskutere urbefolkningspolitikk. HURRA!

I går var jeg på siste time med bedriftsyoga, og kjenner enda hvor bra det er for kropp og sjel. Bør ha som nyttårsforsett å fortsette med det. I dag møtte jeg verdens beste rickshawsjåfør, som jeg skulle møtt for seks måneder siden. Trivelig sikh, som kjørte på meter, hørte på hva jeg sa, og førte en normal samtale uten intensjoner om å sjekke meg opp. Ser ganske jævlig ut for tida, men det var uansett meget trivelig. Han plukker meg opp i morra også. To dager igjen i drømmejobben. For det er det!

Jul med kongeparet

Juletreet på ambassaden er strategisk plassert ved siden av Harald og Sonja, og jeg synes det er en fin sammensetning. Harvinder og Joshi har vært flinke med pynten, men ikke så flinke som de proffe Berg-søstrene. Jeg gleder meg. Har forøvrig forsøkt å få kjøpt inn indisk julepynt, men med dårlig resultat, jeg spør etter indiske elefanter, og de viser meg masseproduserte plastnisser fra Kina. Etterhvert fant jeg heldigvis en stor oppblåst plastnisse, som jeg klemte litt på. Iår ønsker jeg meg en ekte nisse til julaften i Reisa (og om naboene trenger nisse lover jeg å stille med svart skjegg og inngrodde øyenbryn).

--

Kan ellers glede dere med at jeg har fikset en gjesteblogger, men at det ikke er charter-Svein (han har fremdeles hemmelig nummer). Gjett hvem det er. STOOOR PREMIE

Baby, You Can Tie My Turban

Jeg hoster som en KOLS- pasient, men føler at jeg gir KOLS-pasientene et ansikt. Bortsett fra at jeg håper det ikke er det jeg har. Men med forurensinga her, og mitt dårlige immunforsvar kan man aldri være sikker. Hadde forøvrig samme hoste når jeg gikk på ungdomsskolen, etter å ha blitt smittet av den kule sykdommen papegøyesyke. Som jeg pinlig nok nylig fant ut er klamydia i halsen. Hurra for meg!
På vei til jobb idag så jeg en sikh som knøt turbanen ved hjelp av taxien sin. Den ene enden var festet i bildøra, mens han surret den andre rundt. Jeg ble meget fascinert, og synes det var kjipt jeg ikke hadde kamera.
--
Det nærmer seg slutten i Delhi, og jeg legger derfor mer merke til detaljer, slik jeg gjorde på begynnelsen. Jeg merker hvor godt jeg liker grønnsakshandleren med to tomler på den ene hånden, som behandler meg som alle andre. Jeg merker hvor irritert jeg blir på kompisen hans, som behandler meg som en rikmannsbabe. Jeg synes utrolig synd på den fattige familien i skuret ved siden av der jeg bor, og skal donere alle ekstra klær til dem. På flyet hjem skal jeg være en lettvekter. Jeg gleder meg til Norge, og mellomlandingen i Finland der jeg skal rocke med finskkunskapene mine. Jeg gleder meg til å være en i mengden, istedet for albinoutskuddet.

JUL I NORD

India er om mulig enda mindre handikappvennlig enn UMB. Søstra hopper på krykker. Jeg feirer iallefall ikke jula uten søstra. Jeg drar hjem den 21. desember. Blakk, men ved godt mot. India er alltid her. Det er forsåvidt Nord-Norge også, men med dagens klimaendringer kan det bli den siste hvite jula. Kanskje. Har forøvrig en fin tradisjon med brettspill og vors 2. juledag. Slike kan ikke brytes.

--
Er forsåvidt verdt å nevne at sist jeg feira jul på stranda i India våkna jeg klokka 3 natt til julaften av at jeg måtte spy. Matforgiftning. Holdt på slik i flere dager. No risk worth taking. Dette oppholdet har jeg forsåvidt vært syk halvparten av tida, og er på min tredje (og siste, HURRA) antibiotikakur. Mama I'm coming home! Fred og Kjærleik (og snø)

Dagens Hønk (min adventsgave til dere)

En riktig lekker ung mann i vinterbekledning. Fargerik ullgenser akkompagnert av trendy jeans. Han poserer naturlig med en lett og ledig gange, og virker trygg foran kamera. Pluss for papiret i hånda, som gir ham et ekstra intelligent uttrykk. Det er femte desember, og han er en klar femmer.
--
Inatt opplevde jeg bivirkningene av den fryktede vaksinen, og når kvikksølvet gjorde sin inntreden våknet jeg iskald med febersmerter. Heldigvis gikk det over, og jeg skal nå lage meg en solid frokost. Prøver å finne ut hva slags filmer som går idag, men Laila (http://www.asklaila.com/) er lite samarbeidsvillig. KoZ

--

Oppdaget akkurat at dette er innlegg nummer hundre, og det krever en staselig historie. For omlag en halvtime siden ringte det på døren, og utenfor sto en eldre bartemann. Han hadde en mappe der det sto Police på. Han spurte om jeg var meg, og jeg ba ham inn. Så hadde han et lite intervju med meg (jeg klarte å la være å nevne mine planer om å joine naxalittene), før han fikk meg til å skrive ned livsopplysningene mine, og underskrive. Så sa han at alt ordner seg, og at jeg sikkert får visumutsettelse. Etterpå klippet jeg håret mitt med god hjelp av tape. Jeg smiler, selv om armen min banker.

--

Mitt første møte med immigrasjonspolitiet var forøvrig 1. januar 2004, da en annen mann dundret på døra i leiligheten i Bangalore. Han skulle kaste ut hun som hadde bodd der før. Hun hadde forøvrig forlatt landet frivillig mer enn et år tidligere. Immigrasjonspolitiet har særdeles ugunstig arbeidstid.

ULV ULV

Jeg er overraskende nok lei av Kongogutta, og vet ikke mer om tilstanden deres enn det avisoverskriftene sier. Støre vil ikke betale, og de har fått nok en dødsdom. De er bleke og uten skjegg. Lurer på om de er i risikogruppen for svineinfluensa, men har ikke giddet å sjekke. Idag tok jeg vaksine, og er nå kvalm og svimmel. Er visst naturlig. Var forøvrig trivelig massevaksinering, skulle egentlig vente til mandag, men joinet de lokale. De sto smånervøse på gangen og ventet, mens jeg tøffet meg skikkelig.

--

Jeg har enda ikke fått karakteren på Master of Disaster, og har sett at de egentlig ikke hadde lov til å holde på mer enn en time. Fred over tulleinstituttet, ironisk at jeg har markedsført dem. Nå er jeg fri, og skal skaffe meg en ordentlig jobb. Men først skal jeg feriere i India, og idag ble jeg og søstersen invitert på husbesøk til en av mine favorittkollegaer som skal til Kerala i jula. HURRA :) Og i helga er Siri og Karoline her, og snart kommer søstra. Kjærleik!

Endelig ute av et destruktivt forhold

Den siste uka har vært hektisk, derav mangel på oppdatering. Jeg har hatt en tredagers økt som eskorte til en norsk ambassadør. Jeg har spist lunsj med Nobels fredsprisvinner Pachauri. Jeg har guidet fine mennesker i Delhi. Og sist, men ikke minst, jeg er ute av det destruktive forholdet til Master of Disaster. Har enda ikke fått dommen, men merker jeg gir litt faen, nå trenger jeg bare en jobb. Masterforsvaret var grusomt, jeg hadde forventet maks 45 minutter, og det ble to timer på dårlig internettlinje med fallende blodsukker. På slutten var jeg utslitt, og ble reddet av fantastisk kollega med god hvitvin og et ekstra gjesterom. Nå har jeg lettere hodepine og skriver om Bhopal - 25 år etter. Det var dette jeg skrev bacheloren min om - Back on the same old track.

----------

Jeg har dessuten fått bart, sendt en naxalittrapport, og muligens funnet et nytt interesseområde for Diva-Security. Det viser seg nemlig at naxalittenes oppførsel fungerer bedre enn de fleste treplantingsprosjekter, og de skremmer folk fra å hugge ned skogen de oppholder seg i. Med andre ord en bærekraftig trussel. Spørsmålet er nå hva som er viktigst, albinoer eller klima? FRED